Her sitt æ på nattevakt på alarmsentralen for heisa. Tror hele Norge sover for her skjer det iaffal fint lite. Om dæm ikkje sover så fær dæm ikkje rundt å rote i heisa. Og det passe mæ egentlig fint. Fordi dæm som sætt sæ fast i heisa på denne tida bruke som regel å være nåkka animert. Om dæm ikkje sitt fast så e det jo skrekkelig festlig å trykke på alarmknappen bare på gøy. Det e alltid en kjærkommen adspredelse fra det ellers kjedelige livet her på vakta.
Men av og til e det litt mer morsomme tilfella. Som typen som skulle tøffe sæ for kjæresten og hoppe i heisen, bare for å vise at ingenting skjedde. Ja bortsett fra at heisen stoppa selfølgelig. Han va nåkka skjelven i stemmen dær han ringte. Han hadde nok fått hard medfart av sin kjære utvalgte etter det stuntet. Tror han måtte se langt etter sengekos dær i gården.
Åsså va det jo afrikanern som på gebrokkent engelsk prøvde å overbevise mæ om at han kom til å dø hvis vi ikkje kom umiddelbart. Det va varmt og han trudde lufta va på vei å forsvinne. Men utrolig nok så overlevde han.
Det som e merkverdig e at uansett kor det e en heis som sætt sæ fast så e det rullestolbrukere i øverste etasje som skal ut. Veldig rart det dær.
Men ellers sitt man no bare her. Gjør litt tasteoppgava for danskan, ser litt TV og ellers andre ting man kan finne på. Æ trøste mæ med at det blir no litt penga av det. Så da overleve man no det åsså.
